Referat fra Vinterturen 1999

Vinterturen gikk iår på Blefjell helgen 19. - 21. Mars. Turen skulle være en skitur fra hytte til hytte, og var gradert som lett. Deltakere på turen var Alf (turansvarlig), Trond, Tarjei, Bjørn og Lars. I tillegg hadde Bjørn med en gjest, Kjell.
Vi møttes på Kongsberg, hvor det ble foretatt innkjøp av mat og god drikke. Vi kjørte videre til Nordstul, hvor vi parkerte bilene. Klokken var nå blitt ca. 1800, og dette var omtrent en time etter planen. Vi fylte sekken til Alf med mat, og la trøstig i vei. Ruten fulgte merket vinterløype nordover forbi Sørstulseter, så vestover gjennom Bleporten, for så å dreie sørover til Sigridsbu. Føret var problemløst, og vær og humør var på topp.
Etter ca to timers skitur, var vi endelig kommet over tregrensen, og befant oss på kvistet løype på høyfjellet. Mørket begynte å sige på, men vi fulgte kvistet løype i retning Sigridsbu. Etter en liten halvtime, var det blitt ordentlig mørkt, og turansvarlig benyttet denne gyldne muligheten til å forlate kvistet løype, og rote oss bort. Turfølget ante snart uråd, og vi tok en "short cut", og kom oss tilbake på kvistet løype.. Denne ble fulgt videre i god tro. De som hadde hodelykter benyttet disse flittig. I mellomtiden hadde løypa delt seg, og løypa til Sigridsbu hadde dreid litt mer sør enn den løypa vi fulgte. Dette førte oss til topps på Bletoppen, noe som for så vidt var greit, men vi skulle ha vært på Sigridsbu. Været hadde nå blitt en hel del mere vindfullt, og mørket var kommet for å bli.
Etter å ha nydt utsikten fra Bletoppen, snudde vi og gikk tilbake til stiskille som vi hadde bommet på. Nå var det strake veien til Sigridsbu, ifølge skilting på stedet. Løypa videre gikk i lett kuppert terreng, og det var tett mellom kvistene. Alle så frem til en god og varm hytte, og humøret hadde igjen steget. Dette varte helt til turleders hodelykt begynte å virre mellom snøfonnene. Da resten av følget så seg rundt, var det ikke en merkekvist å se. Han hadde gjort det igjen. Det ble gjort holdt, og styret, med god hjelp fra Kjell og Tarjei begynte å søke etter kvister. Dette førte ikke til noe positivt, annet enn at turleder kunne konstatere at vi ikke visste helt hvor vi var. Vi skulle allerede ha fortært en bedre middag på Sigridsbu. Klokken var nå blitt 2330, det blåste, turdeltakerne var trette og slitne, og ikke minst kalde. Det ble da besluttet at vi skulle snu, og gå tilbake til bilene.
Turen tilbake ble en oppvisning i skiferdigheter. Vi fikk nå vinden i ryggen, noe som hjalp på farten. Kanskje mer enn ønsket. Føret varierte mellom skare og fokkskavler. Stilen varierte mellom ploging og liggende på ryggen. Klokken 0200 var vi trygt tilbake ved bilene med ikke andre skader enn en halv skistav i manko.
Vi la noen raske planer, og bestemte oss for å prøve å få rom på Bolkesjø hotell for resten av natten. Ved forespørsel på nevnte hotell, ble vi tilbudt rom for priser som ikke var spiselige for fjellfanter som hadde tenkt å ligge på ubetjent DNT-hytter til 70,- kroner natta. Resultatet ble at Bjørn, Lars og Kjell kjørte tilbake til Kolbotn, hvor de tilbrakt morgenens første timer i bak en kjent rygg. Styret v/ Trond og turansvarlig Alf ble med hjem til Tarjei, hvor vi ble tilbudt losji for natten.
Lørdag morgen opprant med strålende sol fra skyfri himmel. På grunn av kommentarer som hadde falt sent på natten, følte styrets representanter seg forpliktet til å gjøre et nytt forsøk på å finne den mye omtalte Sigridsbu. Tarjei kunne ikke være med da han hadde lånt bort skistavene sine til Trond.
Vi parkerte på samme sted som kvelden før, og la i vei. Denne gangen fulgte vi imidlertid sommerløypen som går opp gjennom Langdalen. Dette viste seg å være en utmerket vinterløype også. Etter ca. 2 timer var vi vel fremme på Sigridsbu. En meget tiltalende, koselig og varm hytte. Alt vi hadde drømt om noen timer tidligere. Etter en kort rast her, fulgte vi så kvistet løype tilbake samme vei vi hadde gått om natten. Vi oppdaget at vi hadde vært ca. 300 meter unna hytta da vi snudde. Løypa hadde tatt en, for oss helt ulogisk sving midt i en nydelig unnabakke. Det hadde vi ikke sett i mørket. Turen tilbake til bilen var en nytelse, med god vind i ryggen, og ikke fullt så mange fall som natten i forveien. Vi var vel hjemme igjen til leggetid for barna.
Konklusjon: Turen hadde vært opplevelsesrik, noe styret anser som vel så viktig som det å nå målet. Dersom noen ønsker å ta turen senere, kan vi anbefale å følge løypa gjennom Langedalen. Denne er mye kortere, og mye finere enn den lange vinterruten. Turansvarlig Alf vil ikke være tilgjengelig på minst et halvt år, da han har søkt tilflukt hos FN-styrken i Øst Slavonia.


Trond Nybø

[Tilbake til Hovedside]