Referat fra Gastrocnemius’ vintertur 2004, 13. – 14. mars

Vinterturen i år var planlagt til Blefjell, dvs. opp til Sigridsbu med overnatting til søndag. Vi har vært på denne turen tidligere – i 99, men da måtte vi gjøre vendereis på grunn av dårlig vær. Det var derfor at en del av oss ønsket denne turen igjen, for ”vi skulle finne den hytta”.

Det ble som planlagt, men kun med Bjørn og Kjell Ø. som deltakere. I motsetning fra forrige tur med avgang fredag kveld, så dro vi tidlig lørdag for å benytte oss av dagslyset. Etter handling av mat & dess like, kom vi til parkeringen ved Nordstulvatn ca. 12.30 med avgang like etter.

Det var lite vind, men snøen begynte å dale ned, så vi tok avgjørelsen om å gå via Bleporten, dvs. opp til Vassholet, opp til og gjennom Bleporten og sydover forbi Bletoppen til Sigridsbu. Alternativet var rett opp Langedalen, men siden vi ikke hadde gått der før og at det ikke var stikka løype, valgte vi Bleporten.

Vi startet selvsagt med friskt mot, men ble litt demotiverte av tiltagende vind og snø med tilhørende dårligere sikt. Litt over halvveis til Vassholet stoppet vi opp og loddet stemningen, bildet taler for seg selv!

”Vi skulle finne hytta”, så vi tok en beslutning som vi mente var både velbegrunnet og trygg. Etter å ha lett gjennom en god del trær etter rødmerkingen av løypa fant vi Vassholet etter ca. 1,5 time. Ny beslutning om å fortsette til tross for mer snø og noe mer vind. Opp til Bleporten etter ca. 1 time gikk veldig greit for det var langt lettere å se ”stengene” langs løypa over tregrensen.

Etter Bleporten når vi dreide sydover ble sikten verre på grunn av mer vind på ca. 10 sekundmeter midt i mot, og vi var veldig tvilrådige om vi skulle forsette. Ny beslutning om å ta ”stikke for stikke” til vi fant skiltet som viste løypene til Sigridsbu og Bletoppen. På dette strekket var usikre på om vi skulle fortsette, vi var avhengig av å finne løypeskillet ved Bletjønnan innen rimelig tid så vi ev. kunne snu og dra nedover før det begynte å bli mørkt. Vi hadde ingen lyst til å ”surre oppe på Bletoppen” i mørket som sist. Men vi var også målbevisste, for var vi veldig lystne på å finne hytta, så vi trasket videre.

Vi fant løypeskillet og klarte å komme på riktig kurs til Sigridsbu, men forholdene var mild sagt vanskelige når vi kom opp på ”toppnivået” langs ved Bledalrinden øst for Bletoppen. Vinden hadde økt til ca. 14 – 15 sekundmeter og sikten var helt elendig. På dette tidspunktet var blitt litt slitne og leie, men var samtidig klar over at vi ikke kunne gjøre vendereis i dette været.

Etter noen nedoverbakker i sterk motvind og sikt dårlig nok for et papirfly, så ble vi rimelige glade når Sigridsbu plutselig dukket opp i snødrevet!

Dvs. vi fant nesten hytta! Når vi gikk inn døra kom vi til et vedskjul og en yttergang med ski, døren ved siden av ledet inn til en mørk gang og inn til et soverom. Feil hytte tenkte vi, så vi tok turen ut til annekset hvor vi fant nok et par soverom, vedskjul og utedo. Tilbake et par ganger rundt hytta, ned til skjulet igjen, tilbake én gang til rundt hovedhytta før vi til slutt fant døra inn til hytta i den mørke gangen – ikke snøblind, men ”dørblind”.

Der inne satt det 4 sporty karer fra Son som hadde varmet opp hytta før vi kom. De hadde gått Langedalen hvor de var kjent fra før, så de brukte langt kortere tid. Vi sto fast på at vårt rutevalg var riktig, til tross for lenger tur, mer vind og dårlig sikt, vi var tross alt kjent der! Turen tok ca. 3,5 timer totalt.

Lørdag kveld var veldig trivelig med fin hytte (råbra senger), god mat og rødvin og hyggelig selskap med turgjengen fra Son. Planen for søndag var å gå til Bletoppen og nordover på Bletoppene til Brørsteinan eller lengre ettersom hvordan været så ut.

Været på søndag så ikke ut, bokstavelig talt! Bjørn og jeg var nede på vannet 10 meter unna hytta for å borre etter vann, og hadde problemer med orienteringen! Det var som å gå i bomull, så det var en enkel avgjørelse å droppe store skiturer den dagen.

Vi valgte å gå ned igjen sammen med SON-gjengen. Vi anbefalte selvsagt ned Bleporten osv., men vi klarte ikke å finne løypa! Vi besluttet derfor etter en halvtimes leting å dra rett ned Langedalen som begynner omtrent rett ved hytta.

Det var en morsom tur ned – nysnø med silkeføre og ”umulig” å gå feil siden Langedalen er formet som en ”halfpipe” nesten hele veien ned til Nordstulvatn. Med sikt på 5 – 10 meter, så ble det selvsagt en del fall, men vi kom helskinnet ned til bilene.

Turen ble gjennomført med stor tilfredshet (stor takk til løypemannskapet hos Kongsberg og Omegn Turistforening). Været var ”på trynet”, men det var en stor naturopplevelse. Sol og vindstille hadde gjort dette til en ”kosetur”, men i stedet fikk vi en tur utenom det vanlige og – vi fant hytta!

Kjell Ø.