Referat fra Gastrocnemius’ vintertur 2004, 13. – 14. mars
Vinterturen
i år var planlagt til Blefjell, dvs. opp til Sigridsbu med overnatting til
søndag. Vi har vært på denne turen
tidligere – i 99, men da måtte vi gjøre vendereis på grunn av dårlig vær. Det
var derfor at en del av oss ønsket denne turen igjen, for ”vi skulle finne den hytta”.
Det
ble som planlagt, men kun med Bjørn og Kjell Ø. som deltakere. I motsetning fra
forrige tur med avgang fredag kveld, så dro vi tidlig lørdag for å benytte oss
av dagslyset. Etter handling av mat & dess like, kom vi til parkeringen ved
Nordstulvatn ca. 12.30 med avgang like etter.
Det
var lite vind, men snøen begynte å dale ned, så vi tok avgjørelsen om å gå via
Bleporten, dvs. opp til Vassholet, opp til og gjennom Bleporten og sydover
forbi Bletoppen til Sigridsbu. Alternativet var rett opp Langedalen, men siden
vi ikke hadde gått der før og at det ikke var stikka løype, valgte vi
Bleporten.
Vi
startet selvsagt med friskt mot, men ble litt demotiverte av tiltagende vind og
snø med tilhørende dårligere sikt. Litt over halvveis til Vassholet stoppet vi
opp og loddet stemningen, bildet taler for seg selv!
”Vi
skulle finne hytta”, så vi tok en beslutning som vi mente var både velbegrunnet
og trygg. Etter å ha lett gjennom en god del trær etter rødmerkingen av løypa
fant vi Vassholet etter ca. 1,5 time. Ny beslutning om å fortsette til tross
for mer snø og noe mer vind. Opp til Bleporten etter ca. 1 time gikk veldig
greit for det var langt lettere å se ”stengene” langs løypa over tregrensen.
Etter
Bleporten når vi dreide sydover ble sikten verre på grunn av mer vind på ca. 10
sekundmeter midt i mot, og vi var veldig tvilrådige om vi skulle forsette. Ny
beslutning om å ta ”stikke for stikke” til vi fant skiltet som viste løypene
til Sigridsbu og Bletoppen. På dette strekket var usikre på om vi skulle
fortsette, vi var avhengig av å finne løypeskillet ved Bletjønnan innen rimelig
tid så vi ev. kunne snu og dra nedover før det begynte å bli mørkt. Vi hadde
ingen lyst til å ”surre oppe på
Bletoppen” i mørket som sist. Men vi var også målbevisste, for var vi veldig
lystne på å finne hytta, så vi trasket videre.
Vi
fant løypeskillet og klarte å komme på riktig kurs til Sigridsbu, men forholdene
var mild sagt vanskelige når vi kom opp på ”toppnivået” langs ved Bledalrinden
øst for Bletoppen. Vinden hadde økt til ca. 14 – 15 sekundmeter og sikten var
helt elendig. På dette tidspunktet var blitt litt slitne og leie, men var
samtidig klar over at vi ikke kunne gjøre vendereis i dette været.
Etter
noen nedoverbakker i sterk motvind og sikt dårlig nok for et papirfly, så ble
vi rimelige glade når Sigridsbu plutselig dukket opp i snødrevet!
Dvs.
vi fant nesten hytta! Når vi gikk inn døra kom vi til et vedskjul og en
yttergang med ski, døren ved siden av ledet inn til en mørk gang og inn til et
soverom. Feil hytte tenkte vi, så vi tok turen ut til annekset hvor vi fant nok
et par soverom, vedskjul og utedo. Tilbake et par ganger rundt hytta, ned til
skjulet igjen, tilbake én gang til rundt hovedhytta før vi til slutt fant døra
inn til hytta i den mørke gangen – ikke snøblind, men ”dørblind”.
Der
inne satt det 4 sporty karer fra Son som hadde varmet opp hytta før vi kom. De
hadde gått Langedalen hvor de var kjent fra før, så de brukte langt kortere
tid. Vi sto fast på at vårt rutevalg var riktig, til tross for lenger tur, mer
vind og dårlig sikt, vi var tross alt kjent der! Turen tok ca. 3,5 timer
totalt.
Lørdag
kveld var veldig trivelig med fin hytte (råbra senger), god mat og rødvin og
hyggelig selskap med turgjengen fra Son. Planen for søndag var å gå til
Bletoppen og nordover på Bletoppene til Brørsteinan eller lengre ettersom
hvordan været så ut.
Været
på søndag så ikke ut, bokstavelig talt! Bjørn og jeg var nede på vannet
10 meter unna hytta for å borre etter vann, og hadde problemer med
orienteringen! Det var som å gå i bomull, så det var en enkel avgjørelse å
droppe store skiturer den dagen.
Vi
valgte å gå ned igjen sammen med SON-gjengen. Vi anbefalte selvsagt ned
Bleporten osv., men vi klarte ikke å finne løypa! Vi besluttet derfor etter en
halvtimes leting å dra rett ned Langedalen som begynner omtrent rett ved hytta.
Det
var en morsom tur ned – nysnø med silkeføre og ”umulig” å gå feil siden
Langedalen er formet som en ”halfpipe” nesten hele veien ned til Nordstulvatn.
Med sikt på 5 – 10 meter, så ble det selvsagt en del fall, men vi kom
helskinnet ned til bilene.
Turen
ble gjennomført med stor tilfredshet (stor takk til løypemannskapet hos
Kongsberg og Omegn Turistforening). Været var ”på trynet”, men det var en stor
naturopplevelse. Sol og vindstille hadde gjort dette til en ”kosetur”, men i
stedet fikk vi en tur utenom det vanlige og – vi fant hytta!
Kjell
Ø.