Referat fra Vårturen - 98

Setten i Aurskog-Høland 22 – 24 mai

 

Årets vårtur gikk som planlagt langt inne i indre Østfold "trodde jeg", men etter nærmere gjennomgang av mitt kjære Atlas for Ungdomsskolen, som jeg dessverre glemte å levere tilbake når jeg sluttet i 9 klasse, fant jeg ut at Setten egentlig ligger i Akershus fylke.

Det var i utgangspunktet kun 2 påmeldte til denne turen, Bernt, Terje H, samt meg selv som turansvarlig. I og med at vi kun var 3 stk. fant jeg ut med enkel matematikk at en gjest ville passe bra på denne turen, da det er en fordel med 4 stk i 2 kanoer. Jeg snakket da med en velvillig kamerat, Lars Hollænder, som gjerne ble med på turen. Styret fant fort ut at Lars hadde både fysikk og interesse for den type turer som vi arrangerer, så det er store muligheter for at han inviteres som gjest på senere turer i Gastrocnemius regi!

Men dagen før avreise fant EN av styrets representanter ut at John-Arne, i en tidligere telefonsamtale hadde gitt beskjed om at han også ville være med. Styrets turansvarlige som ikke hadde fått beskjed, var nå inne i en kritisk periode, hva skulle han gjøre... det ville nå bli 5 stk. i 2 kanoer eller kanskje måtte vi leie en lettpadlet enkel kano...

Terje H. fant løsningen. Han meldte avbud samme dag på grunn av familiære anliggende, og det løste styrets problem. Vi ble 4 på tur.

Kl. 1800 møttes vi på Greverud senter for div. proviantering. Rett før det bar utover mot Askim fant vi brått ut at det manglet et telt, Terje H. sitt. Vi ble enige om at 4 voksne karer i et 3 mannstelt ville bli trangere en de fleste ønsket, så vi hentet teltet hos Terje H. før det bar av sted. Undertegnede styrte hele følget en "snarvei" gjennom Ski sentrum før vi reiste til Askim. Nøyaktig på grensen mellom Akershus og Østfold fikk vi en telefon fra min kone, hvor hun påsto at min primus fortsatt sto i garasjen. Helt utenkelig var det ikke, da den i hverfall ikke lå i bilen. Men vi hadde jo primusen til Bernt, og den var jo reparert av Tarjei og var nå til å stole på!!!

Veien fra Askim til Kjersund bru var grei bortsett fra at styret ikke var helt sikker på hvor Kjersund bru lå. Her fikk vi god hjelp fra vår lokalkjente på område, John Arne som hadde padlet her før. Vi ble da også enige om å starte fredagens padling i Mjermen som er litt mer intim en Setten, og som John Arne hadde god erfaring fra. Utgangspunktet for turen ble da litt endret, men bare til det bedre. Kanoene ble satt på vannet ca. kl. 1930. En time og 3,5 km senere var vi framme på meget idyllisk øy som kun hadde plass til 2 telt. Bålet ble som vanlig i disse bålforbuds tider tent med stor forsiktighet. Turleder hadde gått til nyanskaffelse av en meget effektiv sag, og måtte selvfølgelig vise sin ferdighet med dette nye leketøyet. Etter det vanlig ritual med pølser, øl og faun, falt vi til ro med en nydelig solnedgang og det eneste vi husket fra den kvelden var en klar melding fra Bernt: han var i sitt livs form. Lørdag våknet vi til en skyfri himmel og bare gledet oss til at Bernt fikk tent opp primusen sin, slik at vi kunne koke kaffe. Men den gang ei, atter en gang skuffet primusen til Bernt. Men store gutter gråter ikke, så vi spiste, pakket sammen og padlet tilbake til Setten. Etter å ha båret kanoene fra Mjermen til Setten, padlet vi langs Setten og rundet Bolstadneset. Nå hadde vi padlet ca. 6 km. og sulten begynte å melde seg. Vi fant et lite koselig sted i et like lite koselig vær. Stemmningen var synkende. Men vi spiste, padlet videre inn i Gåsvika og bar kanoene til et lite vann som ikke var navngitt. Vannet ble padlet rundt og vi fant fort ut at ryggen til John Arne ikke hadde godt av neste bæring som plutselig var blitt ett stort hoggstfelt. Vi padlet derfor tilbake til starten av vannet og fant en bra leirplass. Som kvelden i forveien sagde turleder over alt som kunne brenne, og bålet ble tent. Da vi hadde god tid fant Bernt det naturlig å besøke den høyeste toppen i område, som var Bolstadhøgda på 246 meter. Ikke høyt, men nok til at Bernt tok seg en tur. På denne turen kom Bernt over en offerplass som var meget spesiell, og når Bernt var tilbake fra sin "topptur" fikk han med Lars og Bjørn på en ekspedisjon til denne offerplassen. På veien til offerplassen fantaserte vi over hva dette kunne være, og vi mintes sterkt filmen "Picnick med døden". Hva denne offerplassen egentlig var kan de som er interessert spørre Bernt om på sommermøte! Senere på kvelden gikk diskusjonen livlig rundt bålet og Bernt, som var i sitt livs form, fant ut at det var på tide å finne på en alternativ kaffe løsning. Etter noen minutters leting kom Bernt tilbake med en bøyd gjerdestolpe. Denne var brukt i forbindelse med en kunstig demning/sluse som Bernt og John Arne skulle stifte nærmere bekjentskap med senere på kvelden. Kjelen ble satt på den bøyde stolpen og bålet ble tilpasset under kjelen. Rett før vannet kokte nevnte Bernt i en innskutt bisetning "det er mulig kjelen vil vippe å slukke bålet når vannet koker" og akkurat det skjedde. Vi prøvde igjen, men denne gangen passet vi kjelen som hauker. Det ble kaffe kaffe kaffe kaffe kaffe kaffe...

Senere på kvelden når naturen hadde slått seg til ro og mørket hadde falt på var det på tide å sjekke den før omtalte demningen. Det viste seg at de plankene som sperret vannet, var veldig lette å løfte opp. Dette måtte jo Bernt og John Arne prøve og utfallet ble behørig dokumentert av turleder i form av bilder. Vannet rant i strie strømmer...

Etter å ha lagt alle plankene pent på plass, slukket vi bålet og la oss til å sove. Klokken var nå ca. 0030. Søndag våknet vi til lett regnvær, men ikke verre en at vi trygt kunne padle hjemover uten å bli for våte.Teltene ble revet og kanoen båret tilbake til Setten. Vi hadde nå ca. 7-8 km. padling tilbake til bilene. Etter å ha padlet ca. 2-3 km. åpnet alle slusene seg. Regnet bare datt ned og det var bare å padle tilbake så fort som mulig. Vi klarte å padle 7-8 km. på ca. 1 time. Vel tilbake ved bilene, var det bare å vrenge av vått tøy, få kanoene på taket og reise hjem.

Bjørn AAslie

 

[Tilbake til Hovedside]