REFERAT FRA VÅRTUREN 2001

 

 

Vårturen gikk i år av stabelen i begynnelsen av mai måned.  Ferden gikk til Valdresflya, hvor Rasletind og tindene rundt skulle bestiges på ski.

 

Vi reiste til Valdresflya i tre puljer; Bjørn, Lars og Kjell Øverland (gjest for 2. gang) dro fra Kolbotn tidlig, og på den måten sikret oss en utmerket leirplass på parkeringsplassen til Vandrehjemmet på Valdresflya.  I pulje 2 kom Trond og Terje.  Vi kom frem akkurat tidsnok til å se at de siste teltpluggene til lavvoen ble slått ned.  Da leiren var helt klar kom Tarjei fra Kongsberg.  Klokken var nå blitt ca. 2130, men det var fortsatt lyst.  Det ble fyrt bål i lavvoen, og vi åpnet noen øl for å slukke tørsten etter den lange bilturen, før roen senket seg.

 

Lørdag var vi oppe like etter solen.  Vi spiste en rask frokost, smurte ski og matpakker, og la trøstig i vei mot Rasletind.  Solen stekte fra skyfri himmel, og motbakkene var lengre enn på kartet, men ved lunsjtider hadde vi kommet midt i de siste lange bakkene før vi ville se toppen.  Vi rastet på noen bare klipper (se foto), og etter å ha studert kartet nærmere, kom vi frem til at vi skulle gå på ”Munken” i stedet for ”Rasletind”. 

 

Etter lunsj la vi i vei mot Munken.  Det var en inspirerende topp å gå mot, men etter hvert som vi nærmet oss toppen, så vi at ”Kalvehøgdi” nok var enda mer fristende enn Munken.  Det førte til at vi passerte Munken, og fortsatte til Kalvehøgdi.  Her var utsikten av det bedre slaget.  Høyfjellet fremsto i en helt ny drakt for de fleste.  Kontrastene ble sterkere mellom snø og bratte fjellvegger.  Rett bortenfor Kalvehøgdi lå Leirungskampen og lokket, men klokken og kreftene fortalte oss at det var lurest å sette kursen tilbake til teltet.  Vi kom oss i ly for vinden, og fortærte resten av den medbrakte maten. 

 

Etter denne lille pausen delte gruppen seg i to.  Terje, Lars og Kjell skulle gå direkte til teltet, mens  Bjørn, Tarjei og Trond skulle legge turen om Rasletind.  De to gruppene møttes igjen ved teltet ved halv seks tiden.  Nå var det på tide å fyre grillen og sprette et par øl i solveggen.  Etter praten å dømme hadde alle hatt en fin tur, og den ene veien hjem var like bra som den andre.  Bjørn viste sider som kokk, som er verdt å merke seg til senere turer.  Han grillet koteletter og pølser som han aldri skulle ha gjort annet.  Da solen forsvant, og kulden kom krypende, trakk vi inn i lavvoen.  Nå fristet det mer med ”Irish coffee” enn med kald øl, men det meste var visst drukket opp kvelden før.  Det ble en tidlig kveld, og guttene sovnet raskt.

 

På søndag var det igjen tidlig opp.  Vi spiste en rask frokost, og smurte en rask matpakke.  Så rev vi leiren, pakket inn i bilene, og la i vei på ny skitur, denne gangen østover.  Det ble en liten nedtur i forhold til dagen før, men vi gikk langt nok til at det kunne forsvares å spiste medbrakt niste.  Vi fortet oss så tilbake til bilene, og satte kursen mot det urbane liv.

 

Alle hadde forskjellige ærende på veien hjem, men vi avtalte å møtes på Valdresporten før vi dro hver til vårt.  Her ble det en liten kaffekopp, og en debrief av turen før vi satte kursen hjem.  Hjemme ca. kl. 1830.

 

 

 

For Styret

 

Trond Nybø