Deltagere: Tarjei, Jon Ame, Bernt, Trond, Kjell, Bjørn og Terje S.

...Årets sommertur ble helt etter planen gjennomført i Hurrungane. I det nydelige, varme været koste alle seg og nøt den storslagne utsikten fra Storen...    

Nei, ikke helt sånn, når sant skal sies. En dag eller to før vi skulle dra ble Styret smertelig klar over to forhold; Antall klatrekyndige og klatreukyndige var ved påmelding uheldig. Dette ville gi "lederne" for mye å administrere og være ansvarlige for. Dessuten så ikke været ut til å ville samarbeide. Backup-planen i Storrustefjell ble så vurdert og forkastet. Denne gangen ville vi ha en høyfjellstur og aller helst en 2000 meters-topp! Styret fattet derfor en beslutning om tur til området nord for Tyin. Etter nøye planlegging forlot derfor tre biler henholdsvis Kongsberg, Oslo og Kolbotn. Samling ved Valdresporten etter proviantering på Hønefoss. Middag på Veikroa. Etter mørkets frembrudd fortsatte ferden nordover og noen kilometer før Tyinkrysset kom regnet… og det fortsatte… Det skal vedgås at Styret ved den påfølgende sonderingen etter egnet teltplass var noe på gyngende grunn. Situasjonen så bokstavelig svart ut i stummende mørke og plaskregne.

Bernt til verten på Tyinholmen turisthytte; "Dere har vel ikke noe ledig rom??". Enstavelsessvar; "Nei!". Greit nok, men ikke særlig oppløftende nå ved midnatt. Tarjei kom til slutt med det utmerkede forslag å prøve oss på Eidsbugarden, der skulle det være rimelig flatt og vel egnet for telting. Enden på visa ble enkeltrom på alle til kr 215.-. (!) Sengetid ca kl 0100. Innsovning og oppvåkning til intens tromming fra regnet.

Fra frokostbordet skuet vi utover Bygdin som delvis gikk skumhvit i vindkastene. Til dels intenst regn og alle topper dekket av tåke... Noen øynet muligens en mulighet for avslapping med kortspill, og småpludring til baren åpnet. Men så tok Styret ansvar atter en gang, (!) og beordret påkledning for fjelltur. Bilene ble parkert noen hundre meter fra Eidsbugarden. Dagstursekker. Avmarsj kl 1045. Etter 6 meter var Bernt søkkvåt på beina. Hans utmerkede fottøy, beregnet for baneløp innendørs, ble Imidlertid lovprist i tide og utide. (Hans øvrige utstyr skulle være dimensjonert for snøfokk og orkan.). Vi fulgte merket sti nordvestover på vestsiden av Sløtabekken opp til Sløtatjern. Vi så at Langeskavlstinden lå i tåka men siktet mot denne. Ved innsteget på en snøfonn foretok Trond og Tarjei et såkalt "Paralellogram-fall". Klasket i isen var utrolig koordinert og vakkert utført. (Så vi litt lett halting hos Trond etterpå?... ) Ingen sure miner iallefall. Vi fortsatte syd for Rusteggvatnet og tok fatt på Rusteggi med retning mot Langeskavlen. Kaffepause på ca 1500 m. Vi hadde nå det grønne Kvitevatnet under oss mot vest og den trolske Urdanosbreen mot nord-vest. Etter pausen fortsatte vi oppstigningen inntil vi kom i berøring med skydekket. Største høyde ca 1760 m. Her oppe fant Trond et dameur som øyeblikkelig ga ham et håp om et potensielt kvinnebekjentskap. Konstant regnvær hele tiden. Vi snudde nesen mot syd-øst og bega oss i retning mot bilene. Svakt hellende terreng med mye stein og rennende vann. De mest barnslige, (Dvs. alle sammen) moret seg med å velte steinblokker til bulder og brak. Nedturen gikk greit helt til vi støtte på noen glatte sva og stup. Bjørn og Terje krysset en bratt bretunge via en sprekk og kom seg ned. Trond, Bernt og Tarjei klarte ved felles innsats å kravle seg ned litt lenger øst, mens Kjell og Jon Arne ble sittende fast. Etter en liten redningsaksjon var vi alle nede og klare for siste etappe. (Det var her vi hadde 2 minutters oppholdsvær!). Vi fulgte en rett linje tilbake til startpunktet og avsluttet etter 6 timers vandring. Relativt kaotiske garderobeforhold ved bilene hadde ingen nå noe sterkt ønske om teltreising. Derfor kjørte vi direkte til Kjell’s hytte i Valdres. Etablering, middag og deilig luksus i forhold til trange fjelltelt. Her sprengte Tarjei bomben om sitt kommende farskap! Velkommen etter og gratulerer!!

Resten av kvelden gikk til diverse meningsytringer. Ringnes sørget for væskebalansen. Som en oppsummering kom følgende betraktninger for dagen rett før leggetid:

-Jon Arne: "Enhver skal utvikle seg fritt uten andres innblanding!"

-Bjørn: "Vanvittig kaos!".

-Trond: "Talk is cheap!"

-Bernt "Jeg er glad fordi jeg er en positiv person og er full av positive vibrasjoner! "

-Kjell: "Du lurer på hva jeg sier men er allikevel enig!"

-Tarjei: "Er jeg villig til å leve dette her?? "

Undertegnede ble heldigvis Ikke sitert.... Alle kom seg uten problemer til sengs.

Oppstandelse ca kl. 9. Velvillig innstilte individer hadde sørget for -oppdekning og storslagen frokost. Været viste seg også fra en hyggelig side. Hvorfor var det Ikke sånn i går? Turlysten l dag var imidlertid ikke den største blant flertallet. Dessuten ville jo pakkingen og vaskingen av hytta ta sin tid... I fellesskap uten noe stress gjorde vi oss klare og rundt omkring 1-tida var alt pakket og klart. Da ville skjebnen at samtlige medlemmer falt i staver over motorrommet til en viss Audi A6. Lett rødmende måtte jeg erkjenne at det var en viss forskjell i forhold til Cherryen hjemme.

Største utfordringen på hele turen ble nå å finne et egnet sted for lunsj i det fri. Etter mye om og men befant vi oss i vannkanten ved Sperillen. Det suste i primuser og snart fylte duften av egg, stekt pølse og kaffe luften. Dermed fikk vi også nesten tatt knekken på proviantrestene. Etter at maten hadde sunket en halvtimes tid bar det videre mot syd. Vi tok farvel og var enige om at… Og hjemme ventet... Og alle... Og... Og mens resten av gutta impregnerte støvlene sine utover kvelden gjorde Bernt alt mulig annet!

PS! Styret vil rette en stor takk til Jon Arne som har fremskaffet T-Skjorter og Caps med logo!!

[Tilbake til Hovedside]