Referat fra sommerturen -94

Sommerturen i år gikk i Nordmarka, nærmere bestemt Skansebakken i Sørkedalen til Oppkuven noen lengere inn i skogen. Turen må ses i sammenheng med vinterturen dette året, da intensjonen var at begge rutene skulle følge samme rute, men til forskjellige årstider. Datoen var 10.juni, og turen startet ved Skansebakken kl. 2100. Alle klubbens medlemmer var med, unntatt Kolbjørn, Terje S, Tarjei og Bjørn. Som erstatning for disse hadde vi en gjest, Anders Jensen.

Været var strålende da vi la ivei. Etter ca. en times gange tok vi vår første rast ved Lysedammen. Her ble det tid til en liten kaffetår og litt sjokolade for de som ønsket dette. Da vi startet opp igjen, begynte de som hadde vært med på vinterturen å kjenne seg igjen. Det var omtrent på disse taktene, på vei hjem de hadde kommet inn på den opprinnelig tenkte traseen.

Da skogsbilveien tok slutt, var det på tide med nok en liten rast. Det værste av stigning hadde vi nå lagt bak oss, og vi skulle ta fatt på en strekning med litt myrlendt terreng. Dette førte selvfølgelig med seg en diskusjon om fottøy, men da utvalget var begrenset var det bare Terje H. som skiftet til gummistøvler. Myrene viste seg å være overkommelige, og de som ikke var overkommelige gikk det an å gå rundt. Terje H. og Bernt (selvfølgelig) var de eneste som ikke ble våte på beina.

Da klokken hadde passert midnatt med en halv time, nådde vi toppen (704 m). Det viste seg at det var nok stigning på den siste delen av turen og, så tårnet på Oppkuven var et kjærkomment syn for de fleste. Alle, unntatt Anders var en tur oppe i Tårnet og fikk se skogen fra et nytt utsiktspunkt. Solnedgangen/oppgangen lyste opp horisonten i nord og i sør kunne vi se helt til de hjemlige trakter.

Etter å ha nytet medbrakt i 1 1/2 time, tok vi fatt på veien hjem. Ruten hjem fulgte en blåmerket sti noe øst for den veien vi fulgte opp. Stien gikk gjennom et nydelig terreng, og det ble viselig kommentert at det ville ha vært letere å følge denne veien opp, enn den veien vi hadde gått. Kan det ha noe med motbakke og unnabakke å gjøre?

Klokken 0500 var vi tilbake ved bilene. Her måtte de skrapes for is! Før vi kunne sette oss i bilene og ta fatt på den mest farefulle delen av turen. Etter hva som har kommet styret for øret, kom alle seg hele hjem, og det antas at alle syntes det var en fin tur. Det gjenstår å se om gjesten Anders er interessert i flere turer.

 

Trond Nybø

[Tilbake til Hovedside]