Sommerturen 2013

Årets sommertur skulle bli en ny opplevelse for klubben da ingen av oss hadde gått på bre før. Egentlig merkelig da vi gjennom mange år i fjellet har hatt muligheten, og når vi i etterkant ser hvilken opplevelse dette var kan det med fordel gjentas flere ganger og da med Leirvassbu som ett ypperlig sted for å gjenta suksessen!

Fredag.

Etter litt frem og tilbake samt litt uklar kommunikasjon, endte det opp med at Kjell Ø plukket opp Terje og Bjørn på jobben, for deretter å møte Kjell S. på jobben til Tove. 

Kl. 13.15 kjørte vi avgårde fra Oslo og tok E6 nordover mot Lillehammer, som skulle være vår første stopp. Der ble det kjøpt inn ny sekk til Kjell S og litt forskjellig turproviant av fast og flytende variant til alle sammen. Det flytende ble også testet på vei fra Lillehammer til Lom og fungerte utmerket iflg alle utenom sjåfør Kjell Ø-)

Samtidig som vi dro fra Oslo, reiste Bernt fra Sundvollen litt tidligere enn planlagt og derfor helt alene i sin Golf med x-antall hester...

Bernt fløy lavt igjennom Begnadalen og mellomlandet kun i Bagn for en rask fottøydiskusjon med G-sports utskremte medarbeider, hvor konklusjonen var at hans lette fjellsko holdt til stegjern(noe jeg i etterkant mente var feil og senere ble dette konstaterte, men det fungerte på sett og vis).

Om vi kjørte pent, Bernt kjørte fort eller E16 er raskere enn E6 seier såga ikkje noko om..., men Bernt ankom Leirvassbu en time før oss.

Etter å ha losjert oss inn på 2x3-sengsrom med bad!, samlet vi oss til middag i tradisjonell Leirvassbu stil, og spiste oss gode å mette på 3-retters fiskemiddag med en tørr, halvtørr, støvtørr hvitvin til. 

Etter middag ble det en tur i baren og så en hyggelig prat med andre turgjester, før vi fant sengene med store forventinger til neste dag. 

Lørdag ble det konstatert nydelig vær med skyfri himmel og helt vindstille, så frokosten ble inntatt ganske raskt. Etter frokost var det oppmøte utenfor Leirvassbu hvor vi hilste på vår brefører Dawa (8 ganger på Mount Everest!!) og tre hyggelige, søte og spreke jenter fra Bærum. Vi så fort at disse damene hadde vært ute en vinternatt før, og fant raskt ut at de burde være los for de litt mer uerfarne gutta. De hadde til og med egen øks og stegjern, noe vi selvfølgelig måtte låne. Etter utstyret var testet og pakket, satt vi oss i to biler og kjørte en kilometer nedover slik at vi kom rett på stien mot Storebjørn. Bilene ble parkert og deretter ble det litt fotografering før vi gikk av gårde mot Storebjørn. Dawa først, deretter jentene fra Bærum og så førstereisgutta fra Kolbotn. Oppover stien ble det litt småprating, og vi ble raskt et turfølge på 9, hvor erfaring og alt annet ble utvekslet og med noen tekniske pauser underveis. 

Vel framme ved breen ble det litt mat, før vi tok på oss utstyr og dannet et taulag på 9, med Dawa først(kanskje en selvfølge:), deretter damene og så førstereisgutta med undertegnede bakerst. 

Turen oppover breen gikk i jevnt godt tempo og med et nydelig vær, en fjellfølelse som bare må oppleves... Underveis stoppet vi for fotografering, litt teknisk og for bare å nyte en storslått utsikt. Turen bød videre på litt sprekker, klyving, sikring, og tilslutt var vi oppe på Storebjørn(2222 moh). Her kunne vi bare nyte toppen av Jotunheimen med en fantastisk utsikt i et vindstille og klart vær. Jeg tror flere av oss ble litt salige 0:-) i et sånt skue. Dette er ikke en selvfølge på våre turer, vi har jo hatt mange 2000 moh i grått vær, tåke og snø.

Etter å ha sett oss ferdige og spist opp alle rester, ble det rappellering ned første del av breen. Flere av oss hadde rappellert før, men på bre var det en ny opplevelse. Vel nede gikk vi rolig tilbake samme vei som vi kom, med litt sikring enkelte bratte steder, men ellers trygt og godt. Været var nå litt ustabilt ift skyer, men fortsatt varmt og godt. Når vi kom til enden av breen, var det av med utstyret før vi trasket videre og så fram til å få justert væskebalansen nede på Leirvassbu. 

Vi var tilbake ved bilene kl 18.00 og noen minutter senere på Leirvassbu. Etter skifte av svette trøyer, samlet vi oss på et felles bord ute for utveksling av inntrykk og justering av væskebalansen mm. Jentene fra Bærum stilte med noe smågodt å bite i, samt litt høyere kvalitet på væsken, noe vi satt stor pris på.

Praten gikk og mange verdensproblemer ble løst ila de to timene vi satt der før middag. Etter å ha dusjet, ble det middag og godt drikke. Som kjent er det viktig å ikke tørke ut etter en lang tur i høyden...

Når middagen var ferdig, samlet vi oss i baren, og der var det godt med folk fram til stengetid. Med høy stemning og godt selskap ble det videre prat ute på tunet, til glede for noen og til irritasjon for andre. Enkelte tok til og med en dukkert i de få gradene som Leirvatnet holdt, noe som ikke fristet mange av oss... 

Utover natten sank roen seg over Leirvassbu og en ny dag var i gryningen, også på rom 257...

Søndag våknet vi litt i ørska som sikkert skyldes litt for mye prating kvelden før, så vi løp ikke ned til frokost..., men gikk ganske stille og rolig.

Under frokosten var det usikkerhet om hva noen ville og hvem som ville hva? Det endte opp med at vi pakket, beklaget litt støy fra rom 257.., betalte og la utstyret i bilene. Terje som ikke hadde vært på Kyrkja tidligere, hadde veldig lyst på en søndagstur til kirken, mens Bernt og Kjell S. ville reise hjemover. Kjell Ø og Bjørn fulgte Terje og to friske damer fra Nittedal et stykke på vei, men etter en halv time snudde undertegnede og gikk tilbake å la seg i solveggen, mens Kjell Ø kom etter ytterligere en time. Mens vi ventet på Terje la vi oss i bilen for å "strekke ut litt", og etter 1 time kom Terje - lykkelig etter kirkebesøket!

Vi reiste så til Lom og tok en lettere lunsj, før vi kjørte via Valdresflya mot Oslo. Ved Sundvolden flyttet Terje seg over i bilen til Turi (som kom fra Valdres), og så kjørte snille Kjell - Bjørn helt til Drøbak. Det ble sent før alle var hjemme, men det var det tross alt vært!

Denne turen har iflg. turfølge vært den beste turen “ever” i Gastrocnemius regi!

For styret i Gastrocnemius

ikke store, ikke vesle, men bare Bjørn