Referat sommertur 2012

Snøhetta - "Juvelen på Dovrefjell"
Snøhetta er kronen på Norges tak. Bred og ruvende står den der og viser seg fram for ferdefolket.
Snøhetta med sine 2286 m.o.h, er det høyeste fjell i Norge, utenom toppene i Jotunheimen. Snøhetta har en rekke alpine naboer, som bl.a Svånåtindene, Larstind, Drugshø og Skredahø.
Utsikten fra Snøhetta er praktfull. Vesttoppen er den laveste av Snøhettas fire tinder, som alle er over 2200 meter.
De fleste fjelltopper på Snøhettas størrelse har blitt skånet for menneskelige inngrep, men ikke denne toppen. På Snøhetta er det både radiolinkstasjon og helikopterplattform. Framfor Dovrefjells dronning, ligger også Hjerkinn skytefelt som nå skal tilbakeføres.

Dato 17.August

Presis klokken 12:30 ringer Bjørn til turansvarlig (Bernt). Han hadde plukket opp Kjell S og Terje H fra sine respektive hjem og var i ferd med å parkere bilen på Tårnåsen. Her skal folket overflyttes til Bernt bil. En fantastisk Golf med 180 HK. Dette har de gledet seg lenge til.

Målet for årets sommertur er Snøhetta, Dovrefjell, så dagens delmål var en transportetappe til Furuhaugli Turisthytte Dovre (via Dombås). Klokken 12:45 var vi på E6 retning nordover i strålende solskinn. Freden oppover Gudbrandsdalen gikk lang over forventning (j.fr 180 HK). Med unntak av en bollestopp på Espa og en rekke småstopper grunnet en usettvanlig liten festblære gikk ferden uavbrutt og presist etter planen. 5 timer etter oppstart kunne vi derfor innta en velsmakende middag samt innkjøp av flytende likvider på Dombås, før turen endte 20 kilometer senere på Furuhaugli.

Hytten vi hadde leid var enkel og billig, men hadde dusj og var således helt perfekt for formålet.

Lørdag 18.august

Dagen startet litt tregt… Vi skulle rekke en skyttelbuss fra Hjerkinn (15,5 km fra Furuhaugli) klokken 08:30 og var således avhengig av avreise senest klokken 08:00. Men da vi stod klare til å innta forkost utenfor resepsjonen en halvtime før viste det seg at frokosten startet først klokken 08:00.. Men personalet hev seg rundt og fikk improvisert en rask frokost inkl. niste så vi stod likevel som planlagt klare på Hjerkinn klokken 08:30. Været stemte dessverre med prognosene fra St(orm)Yr. Overskyet, kaldt, lett regn

Dagen fortsetter litt treg… Vi var heller ikke alene i busskøen. Foran oss stod det minst 200 personer. Og selv om bussansvarlige improviserte ved og sette inn en ekstra buss, måtte vi vente over en time før bussene returnerte fra Snøheim.. Kjell S. utnyttet ventetiden max ved å kjøre tilbake til Furuhaugli for å hente gjenglemte effekter.. (deriblant Snøhetta kartet til turansvarlig :-)

Vel plassert på bussen fikk vi faktisk oppleve moskusokser……. og 35 minutter etter avreise stod vi klar til ”tinde” bestigning på Snøheim. Ett tips om en ”Smart” omvei rundt ett vann viste seg å være smart.. og vår ferd oppover mot stortinden var ett faktum. Vi opplevde millioner av steiner, kulde, jernstolper fra forsvaret, tykk tåke/yr og varierende kondis mens vi sakte med sikkert skred oppover lia. Så etter en kort pause der stien fra Reinheim møttes skjedde det ……. Plutselig forsvant tåken og hele Snøhetta-massivet steg frem i sin majestetiske fremtoning. Vi kunne se toppen fra der i stod, og fra det punktet ble Dovrefjell virkelig både en positiv overraskelse og opplevelse. Ca 20 minutter senere stod vi godt plassert på toppen av Norges høyeste punkt utenfor Jotunheimen ( Stortoppen 2286 moh) to timer etter start fra Snøheim. Her kunne vi oppleve en spektakulær utsikt i alle retninger (Trollheimen i nord, Rondane i Øst, Jotunheimen i sør og Sunndalsfjellene i vest). Ett lite skår i gleden var nok folkehavet som omkranset toppen, samt forsvarets bygningsmasser. Etter en rask pause med triumf dokumentering (fotografering av oss selv på toppen) fulgte vi traseen videre mot Midttoppen (2278moh). For oss som har vært i fjellet før var det nok her turen begynte. Vi gledet oss over hvor massivt og alpint Dovefjell egentlig var (i forhold til forventingene). Værgudene valgte nå derfor å belønne oss med sol og varme. Etter en pause helt ytterst på midttoppen der kunne vi kunne følge ett taulag på vei opp mot den ville Hettpiggen, snudde vi. Ferden tilbake gikk via Stortoppen og samme vei ned igjen som vi gikk opp.

Vel nede ved Snøheim igjen (ca 15:30) stod bussen allerede klar til å frakte oss tilbake Hjerkinn. Toppturen som i utgangspunktet var gradert middels av styret, kan klassifiseres lett dersom man tar det med ro oppover. Denne turen passer for alle. Dette var absolutt en god fjellopplevelse det var vert å ofre en helg på.

Vel tilbake på Furuheimli var det dusj og gjenoppretting av væskebalanse som gjaldt. En godt fortjent 3 retters vilt-meny i skjønn harmoni med ett par. flasker Jacob Creek toppet med ett par halvlitere forsterket dagens ”god følelse” . Middagen var dog ikke helt problemfri.. En usedvanlig ung servitør (6-7 år) tok i mot bestillingen.. og 4 vilt menyer ble 4 vilt karbonader tallerkener …. men misforståelsen ble oppklart . (Dette ble nok litt dyrt for Furuhaugli.)

Etter middag ble ett forsøk på å bombe en fest i nabohytta ble gjennomført med suksess (av noen) før vi kunne konstatere at nå var dagen over.

Søndag 18.august

Været var fantastisk!!! Faktisk viste det seg i ettertid at dette var sommerens varmeste dag. Altså ikke en dag man ønsker å tilbringe 5 timer i en bil (selv om den hadde 180 HK). Dagen hadde også startet bra.. spesielt for undertegnede som fikk spesialoppvartning med speilegg til frokost.

Nedover Gudbrandsdalen byttet vi på å kjøre.. og vi kan vel bar konstatere at vi har reserbilsjåfør talenter i klubben. Litt før klokken 16:00 var vi trygt tilbake på Kolbotn..

Og alle var enig at det hadde vært en fin tur……………………………….

For styre 2012

Bernt