Referat sommertur 2004

Fredag 20. August

Endelig viste uret 20.august, og en av sommerens store høydare stod for tur.  Gastrocnemius skulle nemmelig igjen til Jotunheimen, for å kunne føye nok en 2000m topp til klubbens lange merittliste. I år skulle den vakre Skardalseggi beseires, en spennende frittstående egg/topp i hjerte av Jotunheimen. Forventningene var store, selv om væremeldingene for helgen var til dels pill råtten 

På forhånd hadde 7 medlemmer, ett eksmedlem, samt 3 gjester meldt sin interesse, men da startskuddet gikk på fredag, var det ”kun” de 7 faste klubbmedlemmene som stilte.

Kjell S. og Terje H. stilte med bil og plukket opp Trond, Bjørn, Kjell Ø. og Bernt i Oslo mellom 14:30 og 15:00. Tarjei ble plukket opp i Hønefoss en time senere av doningen til Kjell med mannskap. En gjeng som for øvrig fikk dekket deler av sine primærbehov med matinntak ved Valdresporten samt felles innkjøp av diverse ingredienser til frokost/lunsj ved Bagn. Den andre bilen/gjengen kombinerte disse aktivitetene med større suksess på Fagernes.  Klokken 19:00 ankom Gastrocnemius parkeringsplassen ved Gjendesheim synkront, der et spinkelt forsøk på å pinglekuppe teltplanene til fordel for sovesalen i Gjendesheim raskt men effektivt bli slått ned.  Teltene ble derfor reist i henhold til planen rundt parkeringsplassen, dog mer spredt enn naturlig.  En sosial samling ble gjennomført nede ved vannet, der vi (nesten) alle kunne more oss over liggeunderlaget til både Trond og Kjell S. som hadde vist seg å være punktert. Været var allerede langt bedre enn prognosene, og de som måtte ut på en tur utenfor teltet i løpet av natten kunne rapportere om en stjerneklar himmel.       

Lørdag 21. August

Reveljen gikk klokken 06:00, og vi kunne bare konstatere at selv om været ikke var helt perfekt, var det likevel over all forventning. Solstrålene viste vei mot Gjendebu i vest.  Teltene ble revet og lagt igjen i bilene, og tradisjonen tro stod vi igjen først i båt køen til Gjendebu. Da klokken ennå ikke hadde passert 07:00, inntok vi en bedre frokost samt smurte matpakken til lunsj i køen. Selv om ett medlem fant dette noe ”stressende”, satt vi alle mette og fornøyde om bord på ”speedbåten” mot Gjendebu klokken 07:35. (Båten startet faktisk 10 minutter før planen, noe vi kunne glede oss over som stod først i køen) Styret prøvde seg her på å kjøpe seg litt ”goodwill” fra de andre medlemmene ved å spandere båtturen, et stønt som i ettertid viste seg å ha liten effekt. Vel fremme ved Gjendebu viste uret 08:20. Etter å ha booket inn, bestilt middag og pakket tursekken, la vi i gang med "lett oppakning" retning Leirvassbu klokken 09:05.  Dette gikk over alle forventninger og dagen hadde derfor på dette stadiet et stort potensial. 

Først del oppover Storådalen på dalens østside var på forhånd definer som en ren transportetappe. Terje H. bidro med gjødsel til naturreservatet som en gest fra Gastrocnemius, uten at kuenes bidrag på noen måte ble forringet.  I det dalen svingte nordover kunne vi plutselig se toppen av målet. Skardalseggi viste seg med all sin prakt, men den skulle da ikke være så bratt…Ved enden av den frodige dalen hadde vi en markert stigning opp langs Hellerfossen. Transportetappen hadde tatt ca 1,5 time, og vi tok oss en velfortjent pause før vi fortsatte til og langs Hellertjønna. En drøy kilometer nord for Hellertjønna, tok vi av fra stien og fulgte elven oppover mot Langevannet. Hensikten var å finne ett passende sted der vi kunne vade over elva, men fosser og stryrk var lite velegnet. Ved oset fra Langevannet tok vi (dog litt betenkt) sjansen på å vade over. Terje H. ofret seg for klubben og fungerte dermed som en utmerket prøveklut.  Når vi så at han vasset trygt på den andre enden, var det bare å hive klærne på ryggen og følge etter kun iført underbukse.  Selv om vannet kun nådde opp til navlen, var strømmen overraskende stri og tok dermed fokuset vekk fra det kalde vannet og det faktum at vi gikk barbeint. Vel over var det bare å få på seg klærne og fortsette vandringen rett mot Skardalseggi, som vi nå kunne se i sin helhet. Vi forserte noen sletter før vi begynte siget oppover. Fra foten skulle vi totalt ca. 700m rett opp, så etter at vi hadde tilbakelagt 300 av dem var det tid for lunsj og hvile for våre svette og sliten kropper.  Bjørn som hadde et overraskende godt grep med tursekken oppdaget plutselig at lunsjen lå igjen ved Gjendebu, og måtte dermed slå seg til ro med en alternativ lunsj. Utsikten var som ventet i verdensklasse, helt til vi plutselig oppdaget at det kom drivende et massivt skydekke fra syd, retning vår topp. I følge tidsskjema var vi fortsatt ca, 1,5 time fra toppen, så lunsjen ble raskt avsluttet og siget oppover fortsatte bestemt. I det vi var såpass høyt at vi kunne ta av mot vest og selve eggen, oppdaget vi Tarjei med alternativ kurs rett mot toppen langs en bratt bre.  Vi hadde snakket om den ruten i lunsjen, og han hadde tolket det dit hen at det var den ruten vi skulle gå. Vi andre nådde eggen, som til å begynne med var bred og en deilig avveksling fra den pesete klyvingen. Oppover gikk eggen det radig og greit selv om eggen etter hvert ble markert smalere. Da vi hadde passert 2000m grensen skjedde det plutselig… Tåka eller skydekke omkranset oss med sludd og dårlig/nesten ingen sikt, parallelt med at veien videre foran oss fortonte seg en kjempediger, ubestigelig vegg.  Kjell S. som hadde briljert med formtopp oppover veggen, innså på dette stadiet at en eventuell videre ferd mot toppen ville bli meget luftig og valgte dermed å snu. Kjell Ø. ofret seg som følgesvenn. De fleste andre ønsket nok på dette stadiet også å snu, men tanken på Tarjei alene i tåkeheimen førte til at vi alternativt satte oss ned for å se an situasjonen litt over tid.  Ett plutselig hull i tåka åpenbarte at ferden videre gikk opp en relativt bratt ur, på venstre side av ”veggen”.  Steinene oppover i ura var sleipe av sludd, og sprekker i tåka viste at dette av et relativt luftig parti, men synet av Tarjei på toppen over ura gjorde klyingen lettere.  Da vi nå var såpass nære målet, bestemte vi oss for å ta toppen selv som sikten utvilsomt kunne ha vært bedre. Eggen videre var smal, sleip og til dels luftig og klokken 14:20 (5 timer og 15 minutter etter Gjendebu) kunne vi konstatere at nok en 2000m topp var besteget.  Planene om å gå videre til Skardalstinn, kunne vi bare glemme i tåka. Det samme gjaldt den ”enkle” ruta ned på nordøstsiden. Det tryggeste var å gå tilbake den samme traseen vi kom opp.

Om det var tåka eller ønske om å slippe den sleipe eggen som gjorde det vet jeg ikke, men Bjørn som ledet retretten dreide av mot syd, mot den samme ruten Tarjei hadde gått opp. Nedturen fortonte seg herfra som et laaangt mareritt bestående av millioner av glatte steiner. Vi kom dog alle helskinnet ned, og ferden tilbake til vadeplassen gikk problemfritt i meget sprett formasjon.  De aller fleste forserte elva på samme sted som på ferden oppover. Bernt og Tarjei hadde mer tro på ett område som et stykke lenger syd., som i utgangspunktet virket noe roligere. Valget var en suksess, og undertegnede kunne uten å ta av seg verken bukse eller sko vade over med vann kun til knærne. Det faktum at de tørre ekstra skoene lå trygt i bilen i Kjell, dempet triumfen noe. Turen tilbake gjennom Storådalen tok igjen en og en halv time, selv om de aller fleste turdeltakere med stor overbevisning, mente at strekningen var blitt vesentlig lengre i løpet av dagen.  

Vel framme ved Gjendebu var klokken nærmere 18.30, og vi hadde derfor god tid før middagen Vi dusjet for 5 kroner, før vi samlet oss på ett av rommene og tok en velfortjent pils.  Samlingen utviklet seg raskt til et improvisert plenumsmøte, der vi i tillegg til å de brife turen, gjorde enstemmig plenumsvedtak om å doble bilgodtgjørelsen to 2 kr per.10 km. Stemningen under middagen var god men noe dempet. De fleste rakk nok en pils før roen senket seg klokken 23:00.

 Søndag 22. August

Været var råttent. 4 grader og sur vind.  Litt før kl: 08:30 stod vi pakket og klar med "sikker margin" fra brygga og ventet på båten. Vi hadde fått nyss om at over 100 stykker skulle tilbake om morgenen, så her gjaldt det å være tidlig ute.  Klokken 10:15 kunne vi med stekt redusert kroppstemperatur konstatere at også de siste som kom (varme, mette og uthvilte) til båtplassen rett før avgang ikke bare fikk kjørt sekkene sine bort til båtplassen.  De fikk også plass… alle sammen. Under overfarten tilbake til Gjendesheim, valget styret igjen og spanderte billetten. Her gjaldt det å få fokuset vekk fra nedfrysningen. Etter en drøy time var vi igjen på plass ved bilene på Gjendesheim.  Etter en rask innlastning, satte vi kursen retning Fagernes, der vi stoppet og inntok en velsmakende lunsj. Vi tok så farvel med de som satt i den andre bilen, og satte kursen sørover.

Nok en topp topptur var gjennomført i regi av Gastrocnemius ... og alle var enig om at det hadde vært en fin tur.

 

Bernt Jordbræk