I år var det meningen at høstturen skulle være en rolig avslutning på årets turer. Den ble derfor lagt opp som en dagstur i litt spennende terreng. Dette ble gjort for at flest mulig skulle ha muligheten til å bli med. Det viste seg imidlertid at kun få (2) kunne være med av forskjellige grunner. For å doble deltagermassen, ble det bestemt at vi skulle ta med barn på turen. Dette førte til at Terje S., Bernt, Alf og Trond dro på tur.

Vi møttes på Sundvollen som avtalt, og kjørte et stykke opp mot Kongens utsikt. Her ble bilene parkert, og vi la i vei med ungeflokken innover på en fin skogsbilvei. Etter ca. 200 meter tok denne veien slutt, og vi fulgte en fin sti videre i lett terreng. Etter ytterlige 200 meter ble stien noe dårligere i kvaliteten, men forsatt lett synlig. Denne forsvant imidlertid snart, og vi kunne konsentrere oss om jomfruelig natur. Det ble brattere, og etter hvert forsvant skogen, og vi sto igjen med en bratt ur. Denne ble forsert etter alle kunstens regler, og de største barna klarte seg bra på egen fot. De minste derimot, hadde det tryggest på skuldrene til far. Vi kom snart til målet for turen, pipesteinene på Krokskogen. De står der i all sin prakt, rett under stupet opp til Krokskogen. Den største er 10 - 15 meter høy, og loddrett på alle kanter. Målet var å klatre opp på denne, og det ble også gjort et helhjertet forsøk. Mangel på varmegrader, og overflod av kulde i fingre, satte en stopper for forsøket i denne omgang men det ble satt igjen en økonomisk motivasjon for et nytt forsøk til sommeren. Etter denne famøse klatringen, tok vi oss elegant opp til toppen av stupet et sted hvor stupet ikke lenger er stup, men bare har en helling på ca. 60 grader. Her fik vi manøvrert barn opp. og alle var glade at det ikke var mødre med på turen. Belønningen på toppen var en nydelig utsikt, og et stort bål hvor vi grillet pølser og koste oss.

Returen hjem gikk på flott skogssti til vi kom til Retthella, en gammel nedlagt seter. Her ble det rastet, og barna fikk drikke fra en jettegryte som aldri går tom. Et av barna benyttet anledningen til å få vasket sine benklær på stedet, til farens store fortvilelse. Dette var dog det eneste uhellet på turen. Etter en kort rast, fortsatte vi på grusvei til kongens utsikt. Her fikk vi oppleve paragliding på nært hold, noe som gjorde inntrykk på barna.

Vi var tilbake ved bilene ca. kl. 1700. Alle de store barna hadde gått hele veien selv, en prestasjon det står respekt av.

[Tilbake til Hovedside]