Referat høstturen 1996
5.Oktober

Høstturen var i år lagt til Kongens gruve på Kongsberg. Det skulle lære en opplevelsestur ned gjennom gruven utenfor allfarvei. Oppslutningen om turen var i utgangspunktet stor, men avtok etter hvert som den aktuelle dagen nærmet seg. Det endte med at vi var 5 mann som dro på tur, Tarjei, Terje Haugen, Bjørn, Alf og Trond. Turen kostet kr. 600, -pr deltager, men klubben sponset hver mann med kr. 300,

Det var avreise fra KoIbotn. kl. 0800 for Bjørn (sjåfør), Terje og Trond. Ved Lierbommen møtte vi Alf, som var avhengig av å kjøre egen bil. Da Bjørn hadde glemt igjen støvlene sine hjemme, ble vi enige om å stoppe på Kongsberg, slik at han kunne kjøpe seg et par nye støvler der. Etter å ha kjøpt støvler til Bjørn, møtte vi opp utenfor gruvene kl. 1000 presis. Her ble vi utstyrt med hjelm, lykt og sittesele, samt at de som hadde tatt med seg/kjøpt for lave støvler fikk låne noen som var egnet for turen Dette gjaldt bla. Bjørn. Med på turen fikk vi også to andre deltagere, samt 4 guider. Vi sendte sekkene med mat og drikke med tok inn i Christian 7. stoll, hvor turen skulle ende. Vi ble så befordret opp til Kronprins Fredriks stoll, 112 meter høyere oppe i lia, hvor turen begynte.

Første del av turen besto av vassing ca. I km. innover i stollen (horisontal gruvegang). Eneste avbrekket var noen vegger som måtte forseres, men ellers var det stort sett vått og mørkt. Etter ca. en halv time kom vi frem til der hvor Kongens gruve gikk ned. Her var det rigget til et lite treningssted, hvor vi fikk opplæring i bruk av taubremsen vi var blitt utstyrt med. Etter litt drilling, tok vi fatt på nedfiringen gjennom gruvesjakten. Den første taulengden var på ca. 3 meter. etter det ble det lengre taulengder, og mer "luftige" rapeller. Den lengste rapellen skulle være på ca. 20 m. Det var imidlertid vanskelig å anslå lengden ned da det for en stor del var mørkt på alle kanter bortsett fra lyset fra hode lykten. Det hang faste tau på alle rapellene, og der det kunne være skummelt å gå, var det sikringstau, slik at vi var sikre så lenge vi ikke fant på noe helt spektakulært på egen hånd. Turen ned gjennom gruven ga et helt nytt syn på hvordan en gruve ser ut inni. Personlig trodde jeg at det skulle være en sjakt med rette vegger, men der tok jeg feil Det minnet mer om det man ser av grotter, med store og små saler, og trange og vide ganger. Disse variasjonene gjorde at turen ikke ble ensformig. At det var sprengt og gravd ut med håndkraft, gjorde del ikke mindre imponerende.

Etter ca. 2 timer rappellering, var vi nede i Christian 7. stoll, hvor turen ble avsluttet. Her fikk vi en omvisning, hvor vi blant annet fikk anledning til å prøve de gamle heisesystemene som var i gruven. Disse besto kort fortalt i to parallelle vertikale stokker med trinn som gikk opp og ned motsatt vei. Skulle man ned i gruven, gikk man inn på den stokken som var på topp. den andre var da på bunnen. Når den stokken man sto på var kommet til bunnen, var den andre på topp. Man gikk så over på den andre stokken, som da begynte å gå ned, mens første stokken begynte å gå opp. Slik, fortsatte man til man var kommet så langt ned som man skulle. Vi fikk også en omvisning på resten av gruvemuseet, som ligger inne i gruven. Det var så tid for å fortære medbragt mat og drikke inne i festsalen.

Turen ut av gruven var en ca. 10 minutter lang togtur, for vi endelig så dagens lys igjen. Her ble vi foreviget utenfor stollen, før Alf måtte reise til Hønefoss for å ta seg av barn, mens vi andre dro og inspiserte Tarjeis nye hus. Her fikk vi en verdig avslutning på turen, med kaffe og eplekake. Vi bør nok legge flere turer til området rundt Kongsberg.

Vi som skulle til Kolbotn var hjemme igjen akkurat så vi rakk å legge våre barn.

 

Trond Nybø

[Tilbake til Hovedside]