Turreferat PSYKO-PHYTON 1995

Seksjon 1. (Generelt).

"Psyko-Phyton 95" ble gjennomført i henhold til innkallingen fra 10. til 11. november 1995. Fra Gastrocnemius stilte fem mann. Med en gjest, Jan, ga det en total på seks… De arbeidsnarkomane var fraværende. Så også Kjell og Tarjei som befant seg ute i stillheten et sted…

Seksjon 2. (Utmarsj).

Fremmøtetidspunktet som ved tidligere anledninger har vært tøyd betraktelig ble denne gangen stort sett overholdt. Avmarsj 18:05. (H+00:17). Samtlige stilte med lykt. Bare ikke Trond. Han stilte med månen. Vi gikk på grusvei, via Kloppa, med kort teknisk hvil like før Stallerud. Resten av kvelden gikk vi på sti/traktorvei. Nok frost i bakken til å forhindre våte sko. Dansende lykter i granskauen til Tronds frustrasjon. Han hadde fortsatt månen. Grunnet fortroppens iver var vi plutselig på Sterkerud. Feil løypevalg, sa navigatør Jon Arne. Han befant seg i baktroppen. Etter kort rådslagning besluttet vi oss for ikke å bryte oss inn på hytta. Kvelden var ennå ung. Dessuten var vaktkatten litt truende. I alle fall for noen av oss. Jon Arne bragte oss deretter tilbake på rett sti. (Det var omtrent her at stjernebilder og stjernenavigasjon ble et tema).

Ved Eikjol kom neste utfordring. Intet stemte i forhold til kartets påståtte virkelighet. Problemet med at bebyggelsen lå på feil side av stien voldte mange tanker. Det var først da kartet ble snudd 180 grader og vi fikk nord mot nord at tingene løste seg… Etter tre timer brøt vi av fra skogsveien, forserte tett granskog og befant oss i 204 meters høyde på Stunneåsen. Teltslagning, stort sett på toppen i den tynne lufta.

Seksjon 3. (Basecamp).

Meget rask og profesjonell etablering av base. Tre telt, -to mann i hvert. Langhusspeidernes møysommelig innsamlede vedreserve ble omgående beslaglagt og Trond tok fatt på oppgaven; Bål. Vi innrømmer gjerne at vi så noen svake glør, men det var først da Jon Arne kom med papir og Terje S. helte på lampeolje at det ble fart på sakene. På den måten hadde vi fin flamme før midnatt. Pølsegrilling på speiderspidd. (Vi fant hele lageret). Terje H. Valgte nå å bli vegetarianer. Det er øyensynlig nok næring i flytende varer fra byen Cognac. For øvrig meget beskjedent konsum av fludium. Kanskje var det litt kjølig rundt bålet? Sengetid ca. kl. 24.

Seksjon 4. (Hjemturen).

Oppvåkning rundt kl. 8. Denne gangen fikk Trond vist sin klasse. Bålet brant i løpet av sekunder. Dette satte nok Terje H. pris på. Soveposen hans gir visst ikke alt for mye komfort. Riving av telt og frokost ved bålet. Avmarsj hjemover kl. 10. Vi fulgte en litt annen sti denne gangen. Kort pause ved Bukkestitjern. Deretter stort sett raskeste vei til Sofiemyr. Litt småsåre i beina var nok de fleste. Det var lenge siden forrige gang med sekk for oss alle. Ingen får varig skade...

Seksjon 5. (Erfaringer).

- Stol aldri på værvarslingen! (Se Seksjon 6).

Seksjon 6. (Været).

Det var på forhånd innhentet værprognoser. Turkonseptet krevde krevende forhold. Haakon Melhus (DNMI) var personlig ansvarlig for distribusjonen av lavtrykk og kaldfronter. Det er svært skuffende og lite oppløftende at en stolt yrkesgruppe som meteorologene kan svikte så totalt. Pr. dags dato er ikke anmeldelse innlevert men det vurderes. (Noen som kjenner en advokat?…). Hvordan kunne hr. Melhus vente sludd med et høytrykk på 1029 hpa. rett over hodet og med nærmeste front over Helsinki??? Og hvorfor tillater han Trond å dra opp månen på himmelhvelvingen når kravet er totalt mørke??? Vel, det var en slags vind å spore, og det var vel en grad eller fem under 0, men hvor var regnet? Sluddet? Snøen? Jeg kan bare bruke uttrykket usselt! Værmessig fikk vi en frøkentur. Vi følte vel bare avmakt alle sammen der vi satt i den stille luften rundt bålet, under stjernene, badet i månelys… Hva skal vi gjøre? Gi opp friluftslivet? Innendørsturer? Bli meteorolog selv? Tiden får vise. Akkurat nå er jeg bare full av skam og resignasjon men takker likevel for turen!

 

Terje Strømsnes.

[Tilbake til Hovedside]