REFERAT

 

HØSTTUREN 2002

 

Høstturen i år skulle opprinnelig være den eneste turen med barn dette året, men pga. omstendighetene rundt vårturen (les påmeldte) ble dette den andre turen med barn. Å be ungene bli med på tur er tydeligvis ikke så vanskelig, noe antall deltagende barn viste.

 

Vi avtalte å møtes på Statoil på Kolbotn kl. 0900. De som kun hadde egne barn rakk fram i tide, mens de som skulle samle opp hele troppen ble litt forsinket. Når alle var samlet, kunne vi telle opp 4 voksne + 9 barn (6 egne og 3 venner).

Vi reiste så samlet til Sundvollen hvor enkelt innkjøp av smågodt med mer ble ivaretatt, noe som seg hør og bør når barna er med. Etter en kort handlepause kjørte vi videre i 5-10 min. før vi parkterte bilene. Noen unger ble utstyrt med sekker (4 unge damer), andre slapp unna med kun sin egen vekt (2 unge herrer), men dette ble heldigvis ikke kommentert av de som hadde sekk på ryggen.

Vi fulgte veien oppover åsen et stykke før vi tok av veien og begynte på en brattere stigning i mer ulendt terreng. Det ble etter hvert behov for flere tekniske pauser, og litt stimuli. Det skulle vise seg at ungene klatret oppover som geiter, og den siste biten som var svært bratt og dekt med stein etter gamle ras, gikk også greit for ungene. De med sekker på ryggen fikk litt hjelp med sekken den siste biten. Vel opp på åsryggen kunne vi skue utover Ringerike mot Hønefoss.

 

Vi skulle gå videre en liten bit til før vi var opp ved vannet hvor vi skulle tenne bål og spise, men først skulle vi helt opp på Gyrihaugen (Ugla). Trond som hadde vært her flere ganger før valgte å bli igjen for å lage et leirbål. Dette var svært tiltrekkende for de som var ”litt” slitne, og dermed ble også Lars igjen sammen med sine ”litt” slitne turbarn. Været var nå litt ”uggent”, men vi la i vei mot toppen. Espen og Christoffer valgte den raskeste veien og var på toppen før vi andre hadde startet, men etter ca. 20 min. ventetid var alle oppe. Turen ned gikk fort, og kanskje litt for fort for noen!!

Vi hadde gitt beskjed om å følge rød løype ned til bålplassen, men dette var faktisk feil. Rød løype gikk ned mot vannet, men brøyt så av og forsvant inn i de dype skoger i Nordmarka. Heldigvis var våre barn så smarte at de hadde skjønt dette selv, og fant til slutt fram til bålplassen, hvor de ble møtt av litt bekymrede pappar.

 

Etter å ha grillet pølser i et surt snøvær gikk mange i gang med NM i barkebåt. Alle båtene fløt og det gjorde nesten Aleksander også. Terje var lettere fortvilet, men så er jo Aleksander sønn av sin far!

Når alle var fornøyde med inntak av vått og tørt, staret vi på turen hjem. Turen hjem gikk i letter partier og ga oss muligheten til steinkasting av Noritt.

(Noritt er en egen gabbrotype der pyroksenen er hypersten). Dette til informasjon for de som ikke viste det fra før!

 

Vel ned ved bilene var ungene fornøyde, og hadde tydeligvis nok overskudd til å lage litt liv i baksetet før vi kjørte hjem igjen.

 

Vi var alle hjemme i god tid før barne-TV, og det blir helt sikkert flere turer med mange barn i tiden som kommer.

 

Dessverre ble det ingen bilder fra turen, da alle voksne hadde glemt kamera på bordet hjemme!

 

For styret i Gastrocnemius 

 

Bjørn