HØSTTUREN –01, JUBILEUMSTUR

Fredag 21.september gikk høstturen –01 av stabelen. Da det er 10 år siden klubben ble stiftet, var dette også klubbens 10-års jubileumstur. Turen var lagt til området øst Jotunheimen, og var ikke tyngre enn at alle i klubben skulle kunne delta.

John-Arne stilte med minibuss, og plukket opp Trond kl 0630. Der etter fulgte Terje, Kjell, Alf og til slutt ble Tarjei plukket opp på Hønefoss. Vi endte til slutt opp på Jotunheimen feriesenter kl. 1230. Her ble vi møtt av guiden vår, som skulle føre oss gjennom dagens juvvandring. Hun het visst Ingrid eller noe sånt. Det var ingen som bet seg merke i navnet, konsentrasjonen var rettet mot andre ting, nemlig den forestående juvingen. Langt lyst hår hadde hun i hvert fall.

Etter å ha fått utlevert, og iført oss hver vår våtdrakt, endte vi til slutt opp ved elven Tessa, som renner fra vannet Tesse, og ned i Vågåvatnet. Her var det ca. 30 minutters gange opp langs elven før juvingen / badingen kunne begynne. Turen nedover elven begynte med et 4-5 meters hopp ut i en kulp. Så fulgte litt vassing, før neste hopp, ca. 8 meter ned i neste kulp. Videre vassing før en rapell på ca. 20 meter. Nå fulgte et lengre parti med gåtur i nesten tørt elvefar. Turen endte opp med et hopp på bortimot 15 meter. Her var det riktignok bare Alf som hoppet, resten tok seg ned til en lavere avsats på ca 6 m. Det var en artig tur, litt annerledes enn det vi pleier å gjennomføre. Vi kjørte tilbake til Feriesenteret, og installerte oss i hytta vi hadde leid. Denne holdt en høyere standard enn hytter klubben har leid tidligere i samme område. Her ble det fortært et bedre måltid med taco, før kvelden senket seg i hodet på guttene.

Lørdag morgen begynte med oppvask og frokost, før kursen ble satt mot Bøverdalen og grottetur. Da vi passerte Lom, begynte solen å titte frem, så alle gledet seg til å komme under jorden. Vi parkert der elven Dumma renner ut i Bøverdalen, og satte kursen opp langs elven. Her har elven funnet seg veier inder jorden, slik at der elven kom opp av bakken, var det bare å ta av sekken å forsvinne inn i mørket. Grottene lå på rekke og rad, og startet med en liten, og fortsatte med en mellom stor, før vi endte opp i en som var riktig lang og spennende. Det viste seg at denne siste var definert som to forskjellige, men vi tok begge i en jafs.

Etter en bedre lunsj i nydelig høstsol og høstfarger, fortsatte vi turen videre opp dalen. Målet var en grotte som bar navnet ”Spiralen” og lå litt opp i fjellsiden, og skulle være noe vanskeligere å finne. På vår leten etter denne grotten kom vi over to grotter som var jettegryter som kom ut av fjellet. Den første forsvant rett inn, før den gikk rett opp. Det ble gjort et halvhjertet forsøk på å klatre opp, men det var for vått og glatt til at vi tok sjansen på å klatre hele. Neste grotte var et rundt hull som først gikk inn og litt opp. Etter et par meter svingte den, og begynte å gå nedover. Da ingen visste om det var plass til å snu lengre ned og inn, ble det rygget ut igjen.

Etter noen hundre meters søken videre, kom vi tilslutt til grotten med navnet Spiralen. Den gikk inn i fjellet et par meter opp i fjellsiden. Det var satt opp stige slik at vi kom inn på skapelig vis. Grotten gikk så opp et stykke, via en ny stige, før den begynte å gå nedover. Stiger og faste tau gjorde turen sikker, og etter mange meters nedoverbakke, kom vi til slutt til bunnen. Her rant bekken ut av fjellet, så arbeidet med å forme grotten var tydeligvis ikke helt over. Det var blitt oss fortalt at det skulle gå en krypegang inn i veggen nederst i grotten, som skulle komme ut et annet sted nederst i grotten. Alf og Tarjei fant hvert sitt hull og begynt å krype, men etter en stund kom de begge ut samme vei som de hadde gått inn. Det ble ikke gjort flere forsøk på å finne denne krypegangen. Det var også en kamin som gikk fra bunnen av grotten og ut i friluft, som skulle være grei å klatre ut. Denne ble funnet, men der rant det så uanstendig mye vann, at det prosjektet ble lagt dødt før det ble påbegynt.

Vel ute i solen igjen, satte vi kursen mot vannet ”Dumtjern”. Her møtte vi Kjell, som hadde vært og rekognosert på nordsiden av dalen. Vi ruslet så ned mot bilen igjen. På veien ned fant vi en siste grotte, som bare var en stor hall, og egentlig ikke noe spennende.

Vel tilbake på hytta satte vi til livs en bedre kyllingmiddag, noen øl og annet godt drikke, før nattemørket igjen senket seg i våre hoder.

Søndagen ble i sin helhet viet hjemturen. John-Arne brakte oss trygt hjem, og alle rakk søndagsmidagen, og barne-TV i godstolen.

Trond Bjørn Tarjei

Sign sign sign