"En psykososial analyse(utdrag)"

Gastrocnemius, -Virke,
utfoldelse og effekt

(En psykososial analyse med fysiske perspektiver)

I. Innledning.

I.a. Visjon

Hvilke valg har man egentlig? Den frie vilje, -er den styrt av det ubevisste sjelsliv eller er den et uttrykk for selektive, kognitive, og dypest sett bevisste valg? Og beveggrunnene, -er de reelle eller fiktive?

En gruppe mennesker befinner seg i verden. I den siviliserte delen. Og
frustrasjonen er stigende. Tidligere aktive, deltagende individer med mye av Nansen og Amundsen i seg.
Speidere, joggere og turorienterere. Nå hensatt til dagliglivets traume. Gulvvask, bleieskift, støvsuging og allslags trivialiteter. Hvor ble
kampen mot naturkreftene av? Utfordringene? Nedkjempelsen av
villmarkens mange farer? Er vi dypest sett i ferd med å miste grepet på tilværelsen?

Men egentlig lå vel spiren der alltid til oppbrudd og reisning.
Det skal så uendelig mye til for å holde vinnere nede og når tiden var inne reiste kraften seg og manifesterte seg. Kraften det var oss og resultatet det var GASTROCNEMIUS. Denne institusjon for sjelslivets fred og de mangen idealers fremvekst. Selve grunnstenen i det søkende og utfordrende menneskes liv. Som et skaperverk i skaperverket. Frembringelsen av dynamikk i tristessen og driv i det intetsigende.

Slik skapet mennesket et verktøy for sine innerste drømmer. Ga liv til det som sjelen ropte etter. Og når alt dette var gjort satt vi tilbake så inderlig fornøyd over vår gjerning. Nå startet en ny æra. GASTROCNEMIUS SPADSERCLUB var en realitet. Dette er nå 25 år siden. Kloden er 5 milliarder år. Dermed har klubben eksistert i en milliardedel av jordens alder hvilket ikke er ubetydelig.

I.b. Formell Struktur.

Når beslutningen var gjort var veien kort til oppstart. Som siviliserte mennesker holdet vi det konstituerende møte i en disiplinert og demokratisk ånd. Statuttene er i så måte en forlengelse av Rousseaus og Eidsvoldsmennenes arbeide. Til det ytterste preget av uforfalsket eleganse og gjennomført logikk. Prinsipper som Plenums udiskutable myndighet og hierarkisk oppbygging med ledende styre. Kort sagt vedtekter som vil stå for tidens tann. Det nærmest barbariske prinsippet med en leder ble rask frafalt og det treenige styret ble snart et faktum. Organisatorisk oppbygging følger således veletablerte, vestlige, og ikke minst demokratiske verdier.

I.c. Sosial sammensetning.

I.c.1. Generelt.

Medlemmene favner et relativt vidt spekter. Dog faller majoriteten innunder betegnelsen middelklasse/ -øvre middelklasse. Det er ikke fremkommet opplysninger som tyder på særlige traumatiske oppvekstforhold for noen av individene. Heller ikke vesentlige sosiale avvik er avdekket. Massen er som helhet relativt velfungerende i normale situasjoner. Det er dog ikke til å underslå at alkoholpåvirkning til dels har fordreid enkeltmedlemmers virkelighetsoppfatning. Likevel fremstår gruppen som enhetlig og trygg.

I.c.2. Miljøbakgrunn.

Det er et udiskutabelt faktum at alle medlemmer har to foreldre og er oppvokst i hus med oppvarming og innlagt vann. Sult har neppe vært fremtredende ved noe tidspunkt. Sånn sett har alle fått innfridd primærbehovene i barne- og ungdomsårene. Voldssituasjoner kan derimot ikke utelukkes. Det fremtredende behovet for nærkontakt med naturen kan skyldes sykelig opprør mot vedtatte, borgerlige forestillinger om trygghet i det etablerte samfunn. Det kan også skyldes underbevisst, neandertale sinnsstrømninger, -genetisk avvik i arvematerialet. Hulemenneskes fremteden i svake sjeler. Hvorom allting er så har vi dannet vårt forum. Vi dyrker vår lidenskap og skader i minimal grad omgivelsene.

1.c.3. Utdanning

Medlemmsmassen har gjennomført folkeskolen. Stort sett med karakteren "G" eller bedre. Få eller ubetydelige ordens- og oppførselsmessige bemerkninger. Flere har hatt tiltagende uro gjennom ungdomskoletrinnet. Muligens grunnet overkvalifikasjon. Sprikende etterutdanning. Det kan derfor ikke spores noen enhetlig verdensanskuelse i dominerende retning. Følgelig er svært forskjellige yrkesvalg foretatt.

1.c.4. Seksuell legning.

Det er ikke påvist avvik fra den hetroseksuelle normen. Heller ikke dramatiske, perverse tendenser. Følgelig finnes intet grunnlag for å anta at Gastrocnemius fungerer som en erotisk institusjon. Enkelte replikker med seksuelt innhold har falt, men disse syntes å ha med normale, undertrykte, stimuli å gjøre. De bestigninger medlemmene gjør er for det meste rettet mot fjelltopper.

1.c.5. Sivil status

De fleste av medlemmene er vigslet av religiøse eller borgerlige institusjoner i monogame, relativt stabile samlivsforhold. Utbryterne fra ektestanden er foreløpig i mindretall. Et medlem er i skrivende stund ikke registrert som samboende. Og endelig, -et medlem lever i synd, med barn og en stakkars kvinne, uten å vise skam. Klubben representerer således et ganske representativt utvalg av befolkningen.

1.c.6 Alderssammensettning.

Alle er født etter siste verdenskrig. I henhold til data innhentet i folkeregisteret er dessuten samtlige født før 1968. Ingen er typiske 68-ere av den grunn. Om 100 år er allting glemt.

1.c.7 Intelligens.

Medlemmene er uten unntak i stand til selv å kle på og av seg selv samt innta enkelte måltider uten søl. Enkelte kalkulasjoner er fortatt tilfredsstillende og ordforrådet overstiger 50. Konklusjon: Alle er å regne som rettmessig tilregnelig i edru tilstand. Sentralstimulerende midler har vist seg å dempe fatteevnen betraktelig.

1.d. Drivkraften bak opprettelsen av klubben.

Gastrocnemius er i grove trekk opprettet som en formell institusjon for de frie sjelers utfoldelse i en fri verden. Like viktig er nok det kollektive alibi for utenomhuslig aktivitet. Hvilken kvinne kan nekte sin mann å ta fram manndommen sin? Derfor er det uten tvil også derfor damene har vist en slik velvilje. Eller er det fordi klubben gir dem rett til sine aktiviteter og dermed anledning til by- og Danmarksturer i stort monn? Er vi dermed å betrakte som utnyttet igjen? Er vi i grunnen manipulert til klubbdannelse sånn at i kan presses ut av husene og baksnakkes av listige kvinner? Historien vil vise. Turene er blitt lengere og mer ambisiøse. Tøffe karer i naturen eller utkastene tapere i pesende flokk?

2. Konseptet.

2.a. Gruppedannelse.

Det sosialiserende menneskes vesen i forhold til oppgaveløsningen ligger ofte i retning av interaksjon. Kompliserte forhold løses ofte lettere og bedre i fellesskap enn ved meditativ selverkjennelse. Derfor preges samfunnssystemene av en påtalt grupperingsdannelse. Isolasjonsfølelsen hos det enkelte individ dempes vesentlig gjennom sosiale bindemønstre. Summen…

Dette var kun et utdrag, resten finnes i papirform lagret i klubbens arkiver...